Gul Gåseblom - Gullskatten i fargehagen på Rytne

Velkommen til den aller første historien her på bloggen vår, I tråd med naturen. Gjennom denne bloggen ønsker jeg å ta deg med bak kulissene på Rytne Angora. Her deler jeg lidenskapen for tradisjonshåndverk, angorakaniner og den silkemjuke angoraulla og naturens egne farger.

I dag skal det handle om en av mine absolutte favoritter i fargehagen: Gul gåseblom (Anthemis tinctoria). Hvis du har kjøpt det nye plantefargingssettet, er det nettopp de tørkede blomsterhodene fra denne solstrålen du har fått med deg hjem. 

En trofast og historisk fargeplante

Gul gåseblom tilhører kurvplantefamilien. Den er ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men kom hit på 1700-tallet med importert gressfrø. I dag finner du den vilt i veikanter i Sør-Norge, men den har også blitt en veldig populær hageplante. Den danner tette staudetuer med mørkegrønne blader som lukter friskt og urteaktig. 

Visste du at bønder før i tiden hatet den? Den ble regnet som et gjenstridig ugress i åkeren, og dyra nektet å spise den på beite på grunn av den sterke, aromatiske smaken. I folkemedisinen ble den kalt ekregress eller gåsegull, og brukt mot alt fra epilepsi til vatersott (ødem).

Men for oss som farger, er den rett og slett en gullskatt. Artsnavnet tinctoria betyr "til farging" på latin. Før kjemiske farger kom på 1800-tallet, var det denne planten som ga den dype, klare gulfargen til de tradisjonelle skjerfene i mange av folkedraktene våre. På engelsk kalles den gjerne Dyer`s Chamomile. Gult fargestoff fra naturen har ofte et rykte på seg for å falme fort i sola. Men Gul gåseblom skiller seg ut. Den er utrolig lysekte og beholder den intense fargen sin ekstremt godt over tid, når den bindes til ulla med Alun. 

Når den gule gåseblommen eksploderer i gult om sommeren, skyldes det at blomsterhodene er stappfulle av kjemiske forbindelser som kalles flavonoider. Nærmere bestemt inneholder planten store mengder av de naturlige fargestoffene apigenin, luteolin og quercetin. I naturen fungerer disse stoffene som plantens egen solbeskyttelse, men i fargegryta gjør de ren magi. 

Flavonoider elsker nemlig å binde seg til metaller. Når du bruker alun i vannet (som inneholder aluminium), danner flavonoidene fra gåseblommen et kjemisk samarbeid med ulla. Det er nettopp denne unike bindinga som gjør at fargen blir så utrolig holdbar. Mens andre gule naturfarger fort kan falme i sola, er flavonoidene i Gul gåseblom kjent for å gi en av de mest lysekte og slitesterke gulfargene i hele planteriket.

Slik dyrker du din egen farge

Det beste med Gul gåseblom er hvor takknemlig den er å dyrke selv. Her på Rytne har den en fast plass i sola (vel og merke når det er sol...) Har du denne planten selv i hagen, eller tenker på å dyrke den? Da kan du tenke på disse tingene; 

Høyde og stilker: Gul gåseblom utvikler stive, rette og ofte grenete stengler som vanligvis blir mellom 30-70 cm høye. Blomsterkurvene sitter enkeltvis og majestetisk helt i enden av disse lange, solide stilkene, noe som gjør dem veldig enkel å klippe av under høsting.

Tunedannende spredning: Siden planten er en flerårig staude, danner den tette, solide og buskete tuer som blir omtrent like brede som de er høye (ca. 50-70 cm) Den holder seg på sin faste plass i bedet som en trofast tue. 

Generøs frøspredning: Selv om tuene holder seg på plass, produserer hvert eneste gule blomsterhode over hundre små frø. Planten sprer seg derfor veldig villig og naturlig rundt i hagen ved hjelp av selvsåing. Finner frøene en tørr, solrik flekk med åpen jord, slår de raskt rot. Hvis du vil ha full kontroll på spredningen, klipper du bare av blomsterhodene før de rekker å visne og sette frø - noe som uansett passer perfekt, siden det er de friske blomstene vi vil ha i fargegryta. 

Sol og tørr jord: Den elsker solfylte plasser og trives best i veldrenert, gjerne litt tørr og kalkrik jord. 

Plukk ofte: Jo mer du høster av de gule prestekragelignende blomstene, jo flere nye knopper lager planten. Den blomstrer uavbrutt fra juli til frosten kommer. 

Tørking: Plukk blomstene på en solrik dag, spre dem utover et tørt sted, og oppbevar dem mørkt i papirposer eller glass til vinteren kommer. 

Har du prøvd å farge med planter på kjøkkenet før, eller har du noen spørsmål om prosessen? Legg gjerne igjen en kommentar under, så jeg svarer så fort jeg kan :) 

Kilder: Fakta om plantens historie, botanikk og flavonoid-kjemi er hentet fra Store norske leksikon, Planteverkleksikonet, Institutt for biovitenskap ved UIO og Norges Husflidslag.

Vil du prøve den historiske fargemagien selv? Klikk her får å se vårt plantefargingssett for nybegynnere i nettbutikken

 

 

)